Planforslag for Nøstegaten sendt på høring

Det har i flere år blitt arbeidet med to reguleringsplaner langs Nøstebukten. Planen for arealet fra og med Tv-2 bygget til og med Dikkedokken er nå lagt ut på offentlig ettersyn. Naboer som i følge loven er berørt, vil bli varslet direkte. Her finner du lenke til alle dokumentene i saken og informasjon om hvordan du gir merknad til saken. Fristen er 20.februar. NVK arrangerer  nabolagsmøte om planforslaget på Nordnes bydelshus tirsdag 13.februar fra klokken 19:00.

Tabellen under gir en skjematisk oppsummering av de to planprosessene. Pågående høring markert med rødt.

Tidligere oppsummering av sakene finner du her: Status for planforslagene på Nøstet pr. august 2017.

  • En komplett liste over sakens dokumenter finner du hos Bergen Kommune: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/kunngjoringer/kunngjoring-151309
  • Vi oppfordrer alle som føler seg berørt til å komme med merknader. Merknader kan sendes inn digitalt. Lenke for å gjøre dette finner du nederst til høyre på samme side som dokumentene i saken (se lenke over).

 

 

2 tanker om “Planforslag for Nøstegaten sendt på høring

  1. Tilbaketråkk: Nabolagsmøte om planforslag (med årsmøte) | Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

  2. Susanne Urban

    Merknad til planforslag for storutbygging av Nordnes Vest, fra TV2-tomten til Dikkedokken.
    (Bergenhus, gnr. 165, bnr. 574 mfl., Nøstegaten, Reguleringsplan)
    Det framlagte prosjektet er utarbeidet av Rambøll for eier Westfahl Larsen/ Berstad viser punkthus i 5-7 etasjer og ca 30m utfylling i sjø. 267 leiligheter, 13 ”punktblokker”, 150 P-plasser. Dessuten vises deler av ”Vizrtbygget” bygget på i høyden.

    Bergen må velge: Skal vi å fortsette å ødelegge uerstattelige historiske miljøer ved å bygge oppblåste broiler prosjekter mellom antikvariske nabolag og sjøkanten – eller tvert imot, styrke det lille som er igjen av den historiske arven? Det er mulig å bygge videre på Nordnes-bydelens identitet, ved å følge smitt og smau ned til vannkanten, beholde dagens sjølinje og ta utgangspunkt i dagens typologi: hus på 2-3 etasjer pluss loft, tett i tett rundt kvartaler med et halvprivat indre.
    Miljøet på Nordnes Vest er spesielt skjørt, etter at Nøstet Panorama ble oppført som en bastant mur mellom Nordeuropas tetteste trehusmiljø og sjøkanten i ettermiddagssolen.
    Den historiske bydelens ubestridte attraksjonsverdi, ikke mist for barnefamilier, utgjøres i dag av en småknudrete bygningsstruktur, av selveide, delvis murforblendete trehus, med et variert taklandskap, mange inngangsdører og en stille bakgårdsside i kvartalenes indre. Det er et eget sosialt liv som oppstår i disse typiske, trange smitt og smau, der barna leker trygt i bilfrie brosteinsgater.

    Hvem eier sola – hvem eier sjøen?
    Hvorfor skal noen kunne tilegne seg felles sjøareal for å heve privat fortjeneste? Planforslaget for Nordnes Vest viser en verdioverføring fra en etablert historisk bydel til et nytt ”spekk-belte” langs sjøen. Hvorfor skal det være mulig at noen skal tjene SÅ mye på et etablert lokalmiljø sin bekostning?
    Hvordan vil byen i framtiden framstå sett fra sjøen, når den viktigste fasaden, den mot innseilingen, blir fylt opp med vår tids sjablongmessige spekulasjonsbyggeri?

    Ghetto erstatter mangfold: Kan byen lære av de siste års byutviklingsfeil?
    I Jonsvollsgaten har vi revet vekk hele vestsiden og erstattet et titalls 3-etasjers hus med ett gedigent bankbygg, fullstendig ute av sentrumsmålestokk – på samme måte som Birkebeinerkvartalet sprenger målestokken i strøket rundt.
    I Skuteviken/ ”Skuteviksboden” har vi stablet brakker langs sjøkanten. Første etasjen er brukt til parkering og denne skampletten av et bygg har tatt fjord-utsikten fra Nye Sandviksveien.
    I ”Sandviken Brygge” har vi fått blokksjokk; Måsaskjæret har ingen arkitektoniske kvaliteter ettertiden vil være stolt av; stranden er privatisert.
    I Solheimsviken har vi tillatt en utfylling av nettopp – viken, og vi har revet den siste skipshallen i Bergen sentrum – til fordel for en mega-bank, som bare ett år etter innflytting begynte å krympe og selge ut.
    Nøstet Panorama fremstår som en høy mur som ødelegger for bydelen bakom.
    Ved Gamle Bergen er Strandsiden og Midt-møllen i ferd med å bli inneklemt og skyggelagt bakom nye stor-blokker med gateplan preget av nedkjøringer og parkeringskjellere.

    Utrydningstruete miljøer har blitt reddet før
    Vi husker at Bergen skrinla planene om å rive Bryggen. Vi er glade for at byen ombestemte seg, og ikke all gammel trehusbebyggelse på Nordnes ble erstattet med blokker. På samme måte kan vi nå, 55 år senere erkjenne, at det IKKE er nødvendig å ødelegge de få by-grendene med antikvarisk sjel som er igjen i Bergen: en helt ny sentrums-bydel kan etableres på en forlengelse av Dokken og Sydnesutstikkeren. Det finnes planer som viser hvordan dette kan skje gradvis, i kombinasjon med containerhavn, og på egne premisser. Får denne nye Havnebydelen like gode kvaliteter som for eksempel Hamarby Sjøstad i Stockholm eller Sluseholmen i København, vil den kunne bli en attraksjon i seg selv, uten å ødelegge historiske og levedyktige ”vern-gjennom-bruk”- nabolag. Nordnes Vest er kulturarv for HELE byen – og for generasjonene etter oss. Bergen er en historisk by: hvorfor ikke kultivere dette videre?

    1. Hovedkritikken mot prosessen rundt utbyggingen av sjøkanten langs Nordnes Vest er at området fra Nøstet til Georgernes Verft ikke sees under ett – noe som har blitt påpekt i veldig mange tidligere innspill.
    2. Prosjekter i antikvarisk miljø må ta hensyn til eksisterende bygningstypologi – og høyder.
    Dessuten vil vi anføre:
    3. Trangesmuget er ikke ført ned til sjøkanten (barnehage sperrer forbindelsen, på samme måte som Bunnpris i Nøstet Panorama avskjærer bakenforliggende smug fra sjøkanten.)
    4. TV2 bygget må IKKE brukes som utgangspunkt og målestokk –det har vært en tragedie for strøket fra dag én.
    5. Det er negativt at gatemiljøet preges av nedkjørsler til parkering; er det såkalte ”Torget” noe mer enn en nedkjøring til parkeringskjeller?

    Vi ber Bergen kommune og våre politikere om å kreve at utbygging i transformasjonsområder må
    a- gi en merverdi til hele det opprinnelige nabolaget.
    Tidsmessige planer må baseres på
    b- en tilnærmng som tar hensyn til typologien og høyder i eksisterende strøk
    c- å unngå en sammenhengende ”mur”
    d- ”shared space” når det gjelder kjørende og gående
    e- mangfold, med varierte leilighets-størrelser og en blanding av eie, leie- og sameie-boliger
    f- bildeling med ca 10 husstander pr.bil.

    Det er positivt at hopen til Berstadbryggen er planlagt gravd opp og at dagens TV2-bygg skal erstattes med en oppdelt bygning.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *